Karl Rahm

Karl Rahm
Født	2. apr. 1907; Klosterneuburg
Død	30. apr. 1947 (40 år); Litoměřice
Beskjeftigelse	Militært personell, filmprodusent
Parti	Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1934–)
Nasjonalitet	Østerrike-Ungarn; Østerrike; Nazi-Tyskland
Medlem av	Schutzstaffel (1934–); Sicherheitsdienst (1942–)

Karl Rahm (født 2. april 1907 i Klosterneuburg i Østerrike, død 30. april 1947 i Litoměřice) var en østerriksk SS-offiser som under andre verdenskrig var kommandant for konsentrasjonsleiren Theresienstadt.

Rahm ble etter krigen dømt til døden og henrettet for forbrytelser mot menneskeheten.

Liv og virke

Bakgrunn

Rahm var sønn av en østerriksk jernbanebetjent og fikk en åtteårig skolegang. Han tok lære som verktøysmaker og arbeidet en tid som dette i Wien.

Nasjonalsosialist

I 1934 ble han medlem av Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) og Schutzstaffel (SS).

Etter Anschluss, Tysklands annektering av Østerrike i mars 1938, tjenestegjorde han under Ernst Kaltenbrunner i SS-Oberabschnitt Donau.

Han nådde graden Sturmbannführer i SS.

Jødeforfølgelsene

I begynnelsen av andre verdenskrig var han stasjonert ved Zentralstelle für jüdische Auswanderung i Wien, der hans overordnede var Adolf Eichmann, og senere ved den tilsvarende myndighet i Praha under Hans Günther.

I februar 1944 ble Rahm utnevnt til kommandant for konsentrasjonsleiren Theresienstadt i Terezín i det nordlige Böhmen. Han fikk i oppdrag å lede forskjønnelsesarbeidene forut for Det internasjonale Røde Kors' besøk i juni samme år.^[6] Under Rahms ledelse ble det produsert en propagandafilm med tittelen Theresienstadt. Ein Dokumentarfilm aus dem jüdischen Siedlungsgebiet i den hensikt å vise frem ordnede forhold i leiren for publikum i nøytrale land. Dette skulle motvirke ryktene som gikk i vest om nazistenes overgrep mot jøder. De medvirkende jøder ble sendt til Auschwitz etterpå.

I Rahms tid som kommandant økte deportasjonene til Auschwitz-Birkenau. Ifølge vitnemål slo Rahm selv fanger.

Rahm var gift og hadde tre barn. Hans bror Franz var som kommunist internert i konsentrasjonsleiren Dachau.^[7]

Etter annen verdenskrig

Rahm flyktet fra leiren den 5. mai 1945 og kom seg til Østerrike, men ble etter kort tid fakket av amerikanske soldater. Han ble utlevert til tsjekkoslovakiske myndigheter og stilt for domstolen for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Rahm forsvarte seg blant annet med at byggingen av gasskammer var blitt uthalt under hans styre; et gasskammer ble innrettet i leiren i februar 1945, men det ble aldri tatt i bruk.^[8]

Rahm ble dømt til døden av en domstol i Litoměřice og henrettet ved hengning den 30. april 1947.^[9]

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 124956726, besøkt 17. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b filmportal.de, Filmportal-ID 3491698576b040a1884483408c1dc7eb, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6d25r1p, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Das Personenlexikon zum Dritten Reich^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Troller 1991, s. xxv
^ Jan Björn Potthast: Das jüdische Zentralmuseum der SS in Prag – Gegnerforschung und Völkermord im Nationalsozialismus. Campus-Verlag, München 2002, ISBN 3-593-37060-3, S. 83
^ Friesová 2002, s. 172
^ Klee 2007, s. 477

Litteratur

Fortress of My Youth: Memoir of a Terezín Survivor (på Madison og Wisconsin). University of Wisconsin Press. 2002. ISBN 0-299-17810-2.
Das Personenlexikon zum Dritten Reich (på tyska). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. ISBN 978-3-596-16048-8.
Theresienstadt: Hitler's Gift to the Jews (på engelska). Chapel Hill, North Carolina: University of North Carolina Press. 1991. ISBN 0-8078-1965-4.

Eksterne lenker

(en) Karl Rahm på Internet Movie Database

[hash-2edce2b9ed0f0fedac53269df1be050e6003653e-1] Gemeinsame Normdatei, GND-ID 124956726, besøkt 17. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5cf6951c467f8bc0717f7bbdb05337ed497b12fd-2] rtal.de, Filmportal-ID 3491698576b040a1884483408c1dc7eb, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e1323b217de1b65a26a4f9477d22ce0f0745e619-3] Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6d25r1p, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-332d162d365fc309135025684aa893bfe39caf21-4] Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ebc5a5edfb577733dfdb5f980be25eb989540e18-5] Das Personenlexikon zum Dritten Reich^{[Hentet fra Wikidata]}

[6] Troller 1991, s. xxv

[Potth-7] Jan Björn Potthast: Das jüdische Zentralmuseum der SS in Prag – Gegnerforschung und Völkermord im Nationalsozialismus. Campus-Verlag, München 2002, ISBN 3-593-37060-3, S. 83

[8] Friesová 2002, s. 172

[Klee-9] Klee 2007, s. 477

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]